Svartboks- og hvitbokstesting: Vår terminologi for programvaretesting

Etter vår hovedartikkel «Programvaretesting: metoder, fallgruver og tips» om testing, vil vi nå se nærmere på noen begreper og testmetoder.
I dag fokuserer vi på begrepene «black box testing» og «white box testing».
Begge tilnærmingene spiller en viktig rolle i kvalitetssikring av programvare, men de er fundamentalt forskjellige når det gjelder metoder og perspektiver.
La oss oppsummere kort: Hva er black box-testing? Svartbokstesting, også kjent som funksjonell testing, er en testmetode der den interne strukturen eller arbeidsmekanismen i applikasjonen som skal testes, er ukjent – med andre ord en «svart boks» med ukjent innhold.
Ved svart boks-testing konsentrerer testerne seg utelukkende om input og forventet output uten å vite hvordan applikasjonen behandler disse resultatene internt.
Hovedmålet er å finne funksjonelle feil, feil i brukergrensesnittet, sikkerhetshull og feil i datastrukturer eller eksterne databasetilganger som kan svekke funksjonaliteten. Fordeler med svartbokstesting:

• Du trenger ikke å kjenne koden: Testerne trenger ikke å ha noen programmeringskunnskaper eller forstå den interne koden.
• Testing fra brukerens perspektiv: Denne tilnærmingen simulerer brukeratferd og -opplevelse, noe som bidrar til å identifisere relevante feil.

Ulemper med svartbokstesting:

• Begrenset dekning: Siden testerne ikke vet hva som skjer internt, kan enkelte deler av koden forbli uprøvd.
• Potensielt ineffektivt: Uten kunnskap om den interne logikken kan tester være overflødige eller utilstrekkelige for komplekse funksjoner.

Hva er whitebox-testing? Whitebox-testing, også kjent som strukturell testing eller glassbox-testing, er derimot basert på kunnskap om de interne strukturene i koden som testes.
Testerne bruker for eksempel sin kunnskap om koden til å utforme tester som dekker spesifikke deler av programmet, inkludert løkker, forgreninger og intern kode.
Målet er å sikre at alle stier gjennom koden blir testet for å avdekke skjulte feil. Fordeler med whitebox-testing:

• Grundig testdekning: Gjør det mulig å teste alle stier, beslutninger og sløyfer i koden.
• Større effektivitet: I motsetning til svartbokstesting kan testerne spesifikt identifisere og fokusere på svake punkter i koden.

Ulemper med whitebox-testing:

• Krever høy kompetanse: Tester ne må ha omfattende kunnskap om programmering og applikasjonsdesign for å kunne utføre whitebox-testing på riktig måte
• Tidkrevende: Det kan være svært tidkrevende å lage og kjøre tester som dekker alle muligheter, men dette belønnes også med testresultater av ekstremt høy kvalitet.

Når brukes hvilken form for testing? Valget mellom whitebox- og blackbox-testing avhenger av ulike faktorer, blant annet fasen i utviklingsprosessen, type prosjekt, de spesifikke målene med testingen og tilgjengelige ressurser.
Svartbokstesting er for eksempel spesielt egnet i de tidlige utviklingsfasene, når målet er å kontrollere krav og funksjonalitet fra sluttbrukerens perspektiv uten å gå inn i den komplekse koden.
Det er ideelt for akseptansetesting og for å validere brukergrensesnittet og forretningslogikken.
Whitebox-testing er derimot å foretrekke når det er behov for en grundig teknisk gjennomgang av koden, for eksempel for sikkerhetskontroll og ytelsesoptimalisering.
Det er spesielt verdifullt i senere utviklings- eller vedlikeholdsfaser når det gjøres endringer i koden, og det er viktig å sikre at ingen nye feil har blitt introdusert.
I tillegg er whitebox-testing viktig når det gjelder å kontrollere kodedekningen for å sikre at alle forgreininger og stier gjennom koden blir kjørt under testprosessen.
Blackbox-testing kan imidlertid være mindre egnet i scenarier der det er nødvendig med en dyp forståelse av hvordan programvaren fungerer internt for å identifisere sikkerhetskritiske eller komplekse tekniske problemer.
På samme måte er whitebox-testing kanskje ikke det beste valget for prosjekter der det er mangel på tekniske ressurser, eller der testerne ikke har tilgang til kildekoden.
I mange tilfeller utfyller blackbox- og whitebox-testing hverandre ved å se på ulike perspektiver og nivåer av programvarekvalitet.
Den mest effektive teststrategien, som muliggjør en omfattende evaluering av programvaren og sikrer både brukeropplevelsen og den tekniske integriteten, er derfor ofte en kombinasjon av begge tilnærmingene.