Den digitale og stadig mer globaliserte oppdragsøkonomien, som kjennetegnes av plattformer som UHRS, Amazons MTurk, Upwork eller Fiverr, har opplevd en bemerkelsesverdig utvikling, særlig det siste tiåret.
Hvem har vel ikke designet en logo for noen få euro, laget en nettside, levert små programmeringsoppgaver eller bestilt innholdsproduksjon på nettet til en fast pris?
…og kanskje aldri tenkt over hvordan og under hvilke arbeidsforhold det bestilte resultatet til slutt ble oppnådd?

På den ene siden tilbyr plattformer som tilbyr digitale oppdrag fleksibilitet og uavhengighet for både frilansere og bedrifter.
På den annen side innebærer tilbudet ofte usikre arbeidsforhold og en ubalanse mellom oppdragstaker og frilanser.
Sistnevnte er for øvrig også grunnen til at vi til slutt valgte bort gig-plattformer og andre leverandører for våre egne prosjekter og åpnet vårt eget kontor med stabile og rettferdige arbeidsvilkår (du kan lese hele historien her på Legal Tech Verzeichnis).

I denne artikkelen vil vi trekke frem noen fordeler og ulemper som vi ser i plattform-/gig-økonomien, og belyse dem nærmere.

1. Priskrig og underprising

Et sentralt problem i gig-økonomien er den konstante priskrigen.
Frilansere konkurrerer om jobber over hele verden på plattformer som Upwork og Fiverr.
Dette fører ofte til at de underbyr prisene for å holde seg konkurransedyktige.
På lang sikt resulterer dette i en nedadgående spiral der arbeid av høy kvalitet blir undervurdert og dårlig betalt.
Frilansere fra land med lavere levekostnader kan tilby oppdrag til mye lavere priser, noen ganger så lite som noen få cent per oppgave, noe som øker presset på frilansere i land med høyere levekostnader.

Til dette argumentet sier plattformleverandørene (og også plattformbrukerne) ofte at de bare tilbyr en plattform der tilbud og etterspørsel kan utvikle seg i form av en fri markedsøkonomi.
På den ene siden er dette sant.
På den annen side er det en grunn til at mange land rundt om i verden har minstelønnsbestemmelser.
Ved å omgå faste ansettelser omgår man disse, og man utnytter den usikre livssituasjonen til gig-arbeidere.

2. Mangel på sosial trygghet

Et annet problem er mangelen på sosial trygghet for frilansere, noe som skyldes at frilansere defineres nettopp ved at de ikke har en fast arbeidsgiver som er ansvarlig for dem i henhold til arbeidsrettslige regler.
Gig-økonomien er derfor uten tradisjonelle sikkerhetsnett som helseforsikring, pensjonsordninger, sykelønn eller betalt ferie.
Dette tvinger frilansere i en situasjon der de må ta vare på disse sikkerhetsnettene selv eller klare seg uten dem på grunn av mangel på tilstrekkelige økonomiske ressurser eller tilgang til rimelige alternativer.

3. Usikre arbeidsforhold

Gig-økonomiens natur fører til usikre arbeidsforhold.
Prosjekter og jobber kan komme og gå uforutsigbart, noe som fører til økonomisk ustabilitet.
Selv om plattformen går ned på grunn av tekniske problemer, mister gig-arbeiderne inntekten sin uten å få en erstatning.
Plattformene kan også ofte blokkere kontoene til gig-arbeidere uten at de har en realistisk mulighet til å forsvare seg mot dette.
Denne usikkerheten kan være stressende og påvirke frilansernes livsplanlegging på lang sikt, særlig med tanke på langsiktige økonomiske forpliktelser som boliglån eller familieplanlegging.

På den annen side er det nettopp det uforpliktende ved gig-arbeid som gjør at mange velger denne måten å jobbe på.
Fleksibilitet og frihet til å disponere tiden selv er foretrukket fremfor tradisjonelle 9-5-jobber.

4. Dehumanisering av arbeidet

Et kritisk aspekt som ofte blir oversett, er dehumaniseringen i gig-økonomien.
For både oppdragsgivere og gig-arbeidere er den andre siden ofte usynlig og symboliseres for eksempel bare av en tallkode på plattformen.

Dette fører til at plattformer som formidler digitale arbeidsoppdrag, har en tendens til å anonymisere de individuelle ferdighetene, de kreative prosessene og den personlige innsatsen som ligger bak hvert enkelt arbeid.
Frilansere blir ofte redusert til en tjeneste, uten at det tas hensyn til deres faglige utvikling, trivsel eller karrieremål.
I noen tilfeller er det ikke mulig med noen interaksjon mellom oppdragsgiver og oppdragstaker i det hele tatt, og ellers er interaksjonen ofte utelukkende transaksjonell, noe som gir lite rom for personlig anerkjennelse eller profesjonell vekst.
Det oppfordres heller ikke til interaksjon mellom gig-arbeidere (selv om det nå har blitt dannet grupper på andre plattformer, som Facebook, for å utveksle ideer), noe som fører til et mindre kommunikativt arbeidsmiljø.

Her bør det legges til at avhumanisering ikke bare har ulemper.
Hvis personen ikke er kjent eller kan «gjemme seg» bak plattformen, spiller det for eksempel ingen rolle hvilken religion, hudfarge, bosted, seksuell legning eller funksjonsnedsettelse personen har.
Det spiller for eksempel ingen rolle hvilken religion, hudfarge, bosted, seksuell legning eller funksjonsnedsettelse personen har, så lenge oppdraget blir utført.
Gig-arbeid gir derfor også en mulighet for personer som av ulike årsaker har vanskeligere vilkår i det tradisjonelle arbeidsmarkedet.

Konklusjon

Selv om gig-økonomien utvilsomt byr på muligheter for fleksibilitet og uavhengighet, må man ikke undervurdere utfordringene, særlig når det gjelder digitale tjenester.
Priskrig, mangel på sosial trygghet, usikre arbeidsforhold og dehumanisering av arbeid er betydelige problemer som må løses.
Løsningene kan være bedre regulering av plattformene, innføring av minstestandarder for arbeidsvilkår og lønn, og fremme av fellesskap og nettverk som anerkjenner og oppmuntrer til verdien av individuelt arbeid og kreative uttrykk.
Ettersom gig-plattformer brukes over hele verden, tror vi imidlertid at en slik regulering er nesten umulig, ettersom den uunngåelig vil være begrenset til enkelte steder.

Etter vårt syn betyr ikke dette at gig-plattformer generelt er dårlige.
På samme måte som en informert kunde kan ta en titt på ingredienslisten for noen produkter i supermarkedet og deretter bestemme seg for ikke å kjøpe dem, mener vi at når man bestiller spillejobber på plattformer, bør man også ta et kritisk blikk på hvordan plattformen fungerer og under hvilke forutsetninger man til slutt oppnår det ønskede resultatet.
Den følgende presentasjonen kan bare ta opp noen få aspekter av temaet.

For mer informasjon anbefaler jeg den fascinerende boken «Ghost Work» av Gray/Suri.

Dr. Franziska Lietz vil for øvrig tale den 14.5.
med foredraget «En digital verden – hvordan kan vi forme den på en ansvarlig måte?» på legal tech-messen «Legal Revolution» den 14. mai.
Du kan høre foredraget på messens første dag fra kl. 13.30 – 13.55 på Mainstage.