Hvorfor aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter er viktig for investeringsbeslutninger

Ville du investert i et selskap som ikke tar hensyn til menneskerettighetene i sin vekst og utvikling av forretningsmodeller? Det kan ikke benektes at det tidligere (og i noen tilfeller fortsatt i dag) har blitt gjort store investeringer i selskaper som henter suksessen til forretningsmodellen sin nettopp fra det faktum at praksis som bryter med menneskerettighetene, er en del av verdiskapningen deres.
Vi er imidlertid nå ved et vendepunkt der investeringsbeslutninger i økende grad baseres på selskapers overholdelse av menneskerettighetene. Menneskerettighetene blir stadig mer relevante for bedrifter i takt med at forventningene til ansvarlig atferd i næringslivet øker.
Med den økende rettsliggjøringen av bedrifters ansvar og den økte interessen fra kunder, forretningspartnere, media, forbrukere, ansatte og sivilsamfunnet blir det stadig viktigere for bedrifter å ta opp menneskerettighetsspørsmål.
Det betyr at aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter også blir stadig viktigere i forbindelse med investeringer, uansett om det dreier seg om investeringer i oppstartsbedrifter, etablerte selskaper, joint ventures eller investeringer i forbindelse med omorganisering eller restrukturering. Regulering på dette området er fortsatt i sin spede begynnelse, men vi kan allerede se de relevante aspektene i mange forskrifter, f.eks. i de felleseuropeiske lovene om leverandørkjeder, i diskusjonen om en «sosial taksonomi» eller i EUs lov om kritiske råmaterialer. Særlig i komplekse verdikjeder er det stor avstand mellom selskapene som er ansvarlige for å markedsføre et produkt eller en tjeneste utad, og menneskene som er involvert i produksjon, transport, salg eller forbruk av produktene og tjenestene deres.
Dette gjør det vanskelig å se hvilken innvirkning ens eget selskap har på disse menneskene og deres rettigheter. For øyeblikket er den offentlige interessen for aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter fortsatt hovedsakelig rettet mot store, globalt aktive selskaper med sterke merkevarer.
Disse spørsmålene påvirker imidlertid i økende grad også små og mellomstore bedrifter – i første omgang som en del av leverandørkjedene, men i økende grad også som direkte adressater for tilsvarende krav i fremtiden. Ved å innta en proaktiv tilnærming til aktsomhetsvurderinger kan selskaper ikke bare oppfylle sitt samfunnsansvar, men også oppnå langsiktig suksess og ha en positiv innvirkning på samfunnet og miljøet:

• • De forbereder seg på økende lovkrav og fremtidige regulatoriske tiltak,

• • minimere operasjonelle risikoer i vanskelige sammenhenger,

• • styrke sine relasjoner med leverandørene,

• • arbeider for å oppfylle kundenes krav på best mulig måte, og

• • styrke kredittverdigheten deres

På denne måten skiller selskaper som allerede anerkjenner menneskerettighetene som en viktig faktor for økonomisk suksess, seg fra konkurrentene.
Et engasjement for menneskerettigheter og bærekraft kan også forbedre kundeservicen og produktkvaliteten og styrke medarbeidernes tilfredshet og lojalitet til selskapet. Dette betyr at et selskaps tilnærming til menneskerettighetsrisiko nå er en nøkkelfaktor i investeringsbeslutninger som tas av tredjeparter, for eksempel banker, fond osv. En proaktiv due diligence-prosess gjør det dermed mulig for selskaper å bli attraktive for potensielle investorer og minimerer risikoen for at investorer må være med på å finansiere en uventet og nødvendig nyorientering på menneskerettighetsområdet. Bilde: Tilpasset fra https://mr-sorgfalt.de/de/einstieg/ / UN Global Compact Learning Platform for Swiss SMEs, Working Paper 1, 2008