Hva er egentlig digital kolonialisme?
I en verden der data blir sett på som den nye oljen (jf.
artikkel fra organisasjonen Brød for verden: https: //www.brot-fuer-die-welt.de/themen/digitalisierung/digitaler-kolonialismus-faktencheck/), blir begrepet digital kolonialisme stadig viktigere.
Men hva ligger egentlig bak dette begrepet – som ikke nødvendigvis har positive konnotasjoner – og hvorfor bør vi bry oss om det?
Digital kolonialisme er et komplekst begrep som ikke alltid forstås på samme måte.
Etter vår mening kan begrepet best forklares som en beskrivelse av hvordan enkelte selskaper og makter skaffer seg og utøver kontroll over data, teknologi og ressurser, ofte på bekostning av mindre utviklede regioner og samfunn.
Denne prosessen ligner på historiske koloniseringsmønstre, der ressurser og makt var ulikt fordelt, men med den forskjellen at dagens «råmaterialer» er digitale data.
Datakontroll og konsekvensene av dette
Et sentralt aspekt ved de effektene som ofte beskrives med begrepet digital kolonialisme, er kontroll over data.
Store selskaper over hele verden samler inn data for å analysere, påvirke og utnytte atferd kommersielt.
Dette skjer ofte uten at det tas hensyn til samtykke eller kompensasjon til de berørte.
Denne praksisen rammer ikke bare mennesker i den vestlige verden; med den økende digitaliseringen av det globale sør sprer denne datakontrollen seg over hele verden.
Konsekvensene er alvorlige, ettersom de som rammes, ofte verken er tilstrekkelig bevisstgjort eller beskyttet av egnede personvernlover.
Makten til markedsdominerende teknologiselskaper
Selskaper som Google, Facebook og Amazon dominerer mange aspekter av det digitale livet i Europa, USA og resten av verden.
Denne markedsdominansen gjør det vanskelig for lokale selskaper, særlig i det globale sør, å konkurrere.
Den økonomiske makten i den digitale sektoren ligger derfor ofte i Vesten, noe som svekker lokale markeder og innovasjonsevnen i Sør.
Teknologisk avhengighet
Avhengigheten av teknologi som er utviklet og kontrollert av utenlandske, for det meste vestlige eller asiatiske, selskaper, for eksempel smarttelefoner, kan begrense den teknologiske selvbestemmelsen til mennesker som bor i land i det globale sør.
Denne avhengigheten hindrer dem i å utvikle sin egen infrastruktur og kapasitet, og påvirker forbruks- og bruksatferden verden over.
Kulturell dominans
Spredningen av teknologi og innhold som i hovedsak stammer fra de dominerende digitale maktene, kan føre til tap av kulturelt mangfold og identitet.
Denne kulturelle dominansen kan overvelde lokale kulturer og tradisjoner, noe som på sikt kan bidra til en homogenisering av det globale kulturlandskapet.
Risikoen ved det digitale gullrushet
Vestlig dominans og enkelte selskapers digitale gullrush innebærer mange langsiktige risikoer, ikke bare for dem som blir direkte berørt, men også for dem som i dag nyter godt av det.
Problemer som migrasjon og intensivering av konflikter er bare noen av de potensielle konsekvensene som understreker behovet for å iverksette tiltak for en differensiert, rettferdig og transparent digital globalisering.
En bønn om rettferdig digital globalisering
Det har aldri vært enklere å ta skritt i retning av en mer rettferdig digital verden.
Det er behov for politisk, økonomisk og sosial innsats for å fremme en digital globalisering som kommer alle til gode, og som tar hensyn til kulturelle forskjeller og fremmer en kulturelt sensitiv samling av fellestrekk.
Vi i BitKollegen prøver også å gi vårt bidrag: med rettferdige arbeidsvilkår og en innsats for å gjøre IT-outsourcing bærekraftig og ansvarlig.
Konklusjonen er at det er en forspilt mulighet at det ikke tas hensyn til risikoen ved digital kolonialisme i dagens politiske forslag, for eksempel i det europeiske utkastet til EU-lov om leverandørkjeder.
Det er på tide at vi anerkjenner de fulle konsekvensene av digital kolonialisme og iverksetter proaktive tiltak for å minimere dens negative innvirkning.
