«Global IT-outsourcing og leverandørkjederett» – Dr. Franziska Lietz på Responsible Innovators Meetup

Den 29.02.2024 var Dr. Franziska Lietz fra Responsible Innovators-initiativet invitert til å snakke om globaliserte IT-tjenester, grensene for arbeidsrettslig beskyttelse og menneskerettigheter.
Tittelen på presentasjonen hennes var «Global IT Outsourcing and Supply Chain Law – How does Regulation Shape the Globalisation of IT Services?». I tillegg til medlemmer av Responsible Innovators Germany deltok også interesserte fra Kenya på presentasjonen, som en del av et kick-off-arrangement for opprettelsen av et tilsvarende lokalt initiativ om ansvarlig innovasjon. De hadde spesialleid en kinosal for å se arrangementet på storskjerm. Den andre, også svært interessante presentasjonen på møtet ble holdt av Yannik Hirt, og fokuserte på «Green IT».

Prekære arbeidsforhold og «outsourcing worst case» med Daniel Motaung som eksempel

I sin presentasjon tok Lietz først opp temaet IT-outsourcing og globaliseringen av fjernarbeid og gig-økonomien.
På grunn av den store interessen fra de kenyanske deltakerne ble også saken til Daniel Motaung, en Facebook-moderator fra Sør-Afrika, som ble brakt inn for en kenyansk domstol, diskutert.
Daniel Motaung, støttet av advokatfirmaet og organisasjonen Foxglove, gikk til søksmål mot outsourcingskunden Meta og hans direkte arbeidsgiver, outsourcingsselskapet Sama.
Søksmålet var basert på moderatorens psykiske stress forårsaket av PTSD, som hadde oppstått som følge av moderering av ekstremt innhold.
Den kenyanske domstolen kom til slutt frem til at Meta, i likhet med en arbeidsgiver, var ansvarlig for skadene moderatoren hadde pådratt seg som følge av sitt arbeid for Meta.
Saken er svært avslørende fordi den belyser mange sider ved problemet med outsourcede aktiviteter, der oppdragsgiverne primært tildeler enkeltkontrakter (såkalte mikrooppdrag) og generelt sett verken viser kunnskap, interesse eller ansvarsfølelse overfor de som utfører oppgavene.
Resultatet er at de helse- og sikkerhetstiltakene som nå er etablert i de fleste jurisdiksjoner, ikke er effektive i slike tilfeller.

Finnes det «menneskerettighetslekkasje», og hva kan man gjøre med det?

Et annet fokus i presentasjonen var sammenligningen av grenseoverskridende dumping av arbeidsbeskyttelsesregler med fenomenet «karbonlekkasje», kjent fra klimabeskyttelseslovgivningen.
I begge tilfeller er poenget at det i mer avanserte økonomiske nasjoner, eller det globale nord, allerede finnes mange differensierte miljø- og arbeidstakervernlover.
Hvis produksjonen flyttes fysisk eller gjennom ekstern outsourcing til andre deler av verden der det ennå ikke er etablert like høye standarder, risikerer man ikke bare karbonlekkasje, men også menneskerettighetslekkasje.
Ettersom utfordringene er like, kan løsningene også være like.
Med utgangspunkt i CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism), som innebærer beskatning eller økonomisk belastning av varer som importeres til EU og som er produsert i land uten kvotehandel, kan man spørre seg om det for eksempel er verdt å vurdere beskatning av innkjøpte tjenester som leveres i land uten minstelønn.

Konklusjon: Du kan ikke outsource ansvaret ditt – i hvert fall ikke for godt

På bakgrunn av disse betraktningene og den økende rettspraksisen på dette området konkluderer presentasjonen med at ansvar ikke kan outsources permanent når det gjelder menneskerettigheter og arbeidsvilkår («You cannot outsource responsibilities»).

Snarere tyder den beskrevne utviklingen på at bindende regler vil bli etablert over tid.
Bedrifter gjør derfor klokt i å forberede seg på dette allerede nå.
De bør også være seg sitt grunnleggende ansvar bevisst når de setter ut aktiviteter, og i det minste treffe grunnleggende beskyttelsestiltak for de menneskene som arbeider for dem.
De bidrar tross alt i betydelig grad til bedriftens suksess.