Intervju med Vishwanath Sunkari: En av våre Office Managers hos Omnics deler sin bakgrunn, reise og innsikt i hvordan det er å jobbe hos Omnics

Interview mit Vishwanath Sunkari: Einer unserer Office-Manager bei Omnics teilt seinen Hintergrund, seinen Weg und Einblicke in die Arbeit bei Omnics

I denne artikkelen intervjuer vi Vishwanath Sunkari (kalt Visu), en av våre to Office Managers på Omnics-kontoret i Hyderabad.
Han vil fortelle oss om sine første skritt som nysgjerrig utvikler og om sin nåværende rolle som prosjektleder og leder i Omnics.
Han vil dele sitt syn på vekst, verdier, motstandsdyktighet og innovasjon med oss, og hvordan disse spiller en rolle i hans rolle som leder for vårt sterke outsourcingteam i Omnics.

Kjære Visu, takk for at vi fikk lov til å stille deg noen spørsmål.
Først vil vi gjerne høre om din karriere som utvikler, og hva som inspirerte deg til å satse på en karriere innen teknologi.

Jeg deler selvfølgelig gjerne noen av tankene mine og noe om min yrkesreise så langt!
Utgangspunktet for mitt karrierevalg innen IT var nok min grunnleggende fascinasjon for hvordan ting fungerer.
Da jeg vokste opp, hadde jeg ingen bærbar PC, bare en liten mobiltelefon med berøringsskjerm som jeg brukte til å se YouTube-videoer, lese e-post og prøve ut nye apper.
Helt fra starten av var jeg nysgjerrig på hva som skjedde i bakgrunnen og hvordan disse applikasjonene fungerte.
Selv da jeg sjekket resultatene fra opptaksprøvene mine på nettet, lurte jeg på hvordan disse systemene fungerte.
Denne nysgjerrigheten er grunnen til at jeg begynte på og fullførte studier i informatikk og ingeniørfag.
Det var det konstante spørsmålet om «hvorfor» som utløste min lidenskap for programvarebransjen.
Etter endt utdanning begynte min reise som utvikler i november 2016, da jeg fikk jobb i drømmefirmaet mitt.
Til å begynne med gikk jeg i lære som lærling innen utvikling, som var akkurat det jeg var interessert i.
Etter læretiden ble jeg imidlertid satt til et testprosjekt.
Denne uventede endringen var ganske skuffende, ettersom den skjedde uten noen klar grunn.
I stedet for å forlate selskapet bestemte jeg meg for å bevise hva jeg kunne.
På fritiden jobbet jeg ambisiøst med egeninitierte utviklingsprosjekter og skapte frontend-, backend- og databaseløsninger på egen hånd for å vise hva jeg var i stand til.
Kollegene og lederne mine var imponert, men jeg fikk likevel ingen utviklingsrolle.
Jeg følte meg ikke verdsatt, sa opp og begynte å se meg om etter en ny rolle.
Kort tid etter ble jeg ansatt i et annet multinasjonalt selskap, og jeg var begeistret over å få muligheten til å jobbe direkte med utvikling på et Angular-prosjekt.
Det lille teamet lot meg ta fatt på viktige oppgaver med en gang, og innsatsen min ble satt pris på.
Senere gikk jeg videre til et komplekst React-prosjekt.
Til tross for mange utfordringer og lite veiledning klarte jeg å mestre utvikling og teamledelse.
Det krevende arbeidet førte imidlertid ofte til lange arbeidsdager, noe som ga meg lite tid til familien.
Noen år senere flyttet jeg til Omnics, der jeg setter pris på kombinasjonen av selvstendighet og teamansvar med en god balanse mellom arbeid og fritid.
Likevel vil jeg ikke gå glipp av noen av stillingene mine, for jeg har fått mye erfaring fra ulike roller og prosjekter, noe som har gitt meg mulighet til å utvikle meg faglig, men også til å få klarhet i hvilke arbeidsmetoder og hvilket arbeidsmiljø som passer meg best.

Hvordan kom du til Omnics, og hvordan har du utviklet deg der?

Det var også en interessant reise!
Ravi, en av grunnleggerne av Omnics og en gammel venn som jeg hadde kjent siden skolen, og som allerede bodde i Tyskland på den tiden, spurte meg om jeg kunne hjelpe til med å utvikle en mobilapp med React Native for en kunde fra Tyskland.
På den tiden var jeg veldig opptatt med fulltidsjobben min og måtte takke nei til tilbudet.
Jeg foreslo imidlertid min venn Anurag, som også hadde den rette ekspertisen for prosjektet.
Anurag tok kontakt med Ravi og Florian, og fullførte app-prosjektet for den tyske kunden.
Det er viktig å merke seg at Florian og Ravi ikke hadde et team i India på det tidspunktet, og at de jobbet med underleverandører fra andre land.
Basert på tidligere erfaringer tvilte Florian på det tidspunktet på om det var en god idé å sette opp et nytt team i India av alle steder.
Anurags arbeid overbeviste imidlertid Florian og de tyske kundene så mye at en større satsing i India ble interessant.
Anurags prestasjoner var derfor nøkkelen til å demonstrere talentet i India og til slutt overvinne eksisterende fordommer som ofte råder i Europa mot utviklere fra India.
På bakgrunn av de positive resultatene bestemte Florian, Franzi og Ravi seg deretter for å grunnlegge Omnics sammen i India – for øvrig som de første grunnleggerne i delstaten Telangana!
Omtrent et år senere, da jeg fikk muligheten fordi jobben hos min andre arbeidsgiver ikke lenger var så tilfredsstillende som jeg ønsket, tok jeg sjansen og ble også med i det den gang fortsatt lille Omnics-teamet.
Det var en spennende mulighet for meg å jobbe med venner gjennom mange år og skape noe sammen.
Det er fantastisk å se selskapet vokse fra en idé til et team på nå over 25 personer, og å få være med på å forme alt (nesten) helt fra begynnelsen, først som prosjektleder og senere som leder.
Her må jeg også nevne et minneverdig øyeblikk under et jobbintervju i en oppstartsbedrift i 2019.
Jeg fortalte om min mangeårige drøm om å starte et selskap sammen med vennene mine, og HR-sjefen var veldig støttende, og vi hadde en inspirerende samtale.
Hun sa til og med at hun kunne tenke seg å bli med som HR-ansvarlig når vi lanserte selskapet.
Da Omnics endelig ble lansert, tok jeg kontakt med henne.
Selv om hun siden hadde forlatt programvarebransjen, gratulerte hun meg.
Det var et tilfredsstillende øyeblikk å se en drøm jeg bare hadde snakket om for noen år siden, gå i oppfyllelse.

Hvilke utfordringer har du opplevd i overgangen fra utvikler til prosjektleder og leder?

Overgangen fra utvikler til prosjektleder bød på sine egne utfordringer.
Som utvikler var jeg fokusert på koden og oppgavene mine, men som prosjektleder måtte jeg ha oversikt over hele prosjektet og balansere behovene til teamet og kundene.
En annen stor utfordring var å lede og motivere et helt team.
Samtidig som jeg måtte sørge for at alle kundens spesifikasjoner og krav ble oppfylt, måtte jeg også sørge for at alle teammedlemmene var fornøyde med arbeidet sitt for å oppnå best mulig resultater.
Jeg husker en leder i mitt forrige selskap som håndterte dette på en usedvanlig god måte.
Han var alltid tilgjengelig og la ikke unødvendig press på teamet, noe som var veldig inspirerende.
Jeg har forsøkt å adoptere hans tilnærming ved å være støttende og rettferdig og sørge for at ingen føler seg overveldet til tross for våre høye standarder for arbeidskvalitet.
En annen utfordring ved å lede kundeprosjekter er å forstå kundens krav og omsette dem til realiserbare oppgaver for teamet.
Dette er selvsagt mye mer komplekst enn bare å utføre enkeltoppgaver som noen andre allerede har brutt ned i små pakker, og som det ikke engang er nødvendig å kjenne formålet med prosjektet for å utføre.
Prosjektlederens jobb handler om å virkelig forstå kundens behov og organisere teamets arbeid på en slik måte at resultatet oppfyller de tekniske kravene og blir ferdig i tide.
Så i begynnelsen var det ikke så lett for meg å skifte fra utviklerperspektivet til et bredere organisatorisk perspektiv, i prinsippet på et høyere nivå, men med tiden har jeg lært meg å mestre disse ulike perspektivene og å skifte perspektiv etter behov.

Hvordan går samarbeidet med grunnleggerne av Omnics?
Florian og Franzi er jo tross alt fra Tyskland, hvor Ravi også har bodd i mange år.
Var det noen kulturelle vanskeligheter, eller hadde dere samme tankesett helt fra starten av?

Det fungerte bra fra starten av.
Selv om jeg har kjent Ravi i mange år, og vi er venner på fritiden og liker å gjøre ting sammen, har vi lett for å opprettholde et profesjonelt forhold på jobben.
Det skyldes nok at vi begge verdsetter fokus på prosjektmål og arbeidskrav, samt rettferdighet og respekt.
Siden vi har kjent hverandre så lenge, visste vi fra starten av at vi var på bølgelengde og ikke hadde noen barnesykdommer.
Jeg kommer også veldig godt overens med Florian og Franzi.
Jeg ble kjent med dem før jeg begynte i selskapet, og det var veldig hjertelig helt fra starten.
Det første året, da Anurag allerede jobbet i Omnics og jeg fortsatt var i min rolle hos min andre arbeidsgiver, kunne jeg observere hvor godt samarbeidet fungerte, og hvor målrettet og rolig de drev utviklingen av selskapet i India, fra etableringen høsten 2021 til utvidelsen av teamet og byggingen og utrustningen av kontoret.
Min entusiasme for rollen min og muligheten til å jobbe med et så støttende team gjorde det til en enkel beslutning å bli en del av Omnics da tiden var inne.
For å bli en del av teamet gikk jeg til og med med på å gi tilbake inngangsbonusen min fra den forrige jobben min for å realisere endringen.
Ravi, Florian og Franzi er alltid åpne for nye ideer og gir oss frihet til å utforske dem, samtidig som de sørger for at vi ikke mister ansvaret vårt av syne.
Jeg har aldri opplevd et så samarbeidsorientert og oppmuntrende arbeidsmiljø i en indisk organisasjon før.

Og nå til din rolle som leder: Hvordan skaper du et produktivt og samarbeidsorientert miljø for teamet ditt, samtidig som du støtter individuell vekst?

Jeg tror det handler om å finne den rette balansen.
Jeg oppmuntrer teammedlemmene til å ta ansvar for arbeidet sitt, noe som betyr at de tenker selv og lærer seg å forstå hva som trengs.
På denne måten føler ingen seg altfor avhengig av andre, og alle kan løse utfordringer på egen hånd.
Dette er viktig for den personlige utviklingen og sikrer at alle kan få ting gjort, selv om hjelpen ikke er umiddelbart tilgjengelig.
Jeg vil gjerne understreke at dette ikke nødvendigvis er den måten å jobbe på som er vanlig innen programvareutvikling i India.
Oppgavene deles ofte inn i så små arbeidspakker at sammenhengen ikke lenger er klar for dem som jobber med dem, og det er ikke engang ønskelig med en helhetlig forståelse.
Jeg understreker også viktigheten av balanse mellom arbeid og fritid.
Hvis vi er produktive i arbeidstiden, er det ingen grunn til å tenke på arbeidet etter arbeidstid.
Dette bidrar til å holde motivasjonen oppe, unngå utbrenthet og ha energi til nye ideer.
Konstant læring og kreativitet er også avgjørende etter min mening.
Jeg mener det er viktig for utviklere å stadig lære nye ting – dette forbedrer ikke bare de tekniske ferdighetene deres, men i beste fall øker det også selvtilliten gjennom personlig utvikling og skaper dermed ytterligere potensial for profesjonell vekst.
Når det gjelder teamdynamikk, prøver jeg å holde det avslappet.
Folk kaller meg ofte «Mr Cool Captain» fordi jeg unngår å legge unødvendig press på teamet.
Selv om jeg en sjelden gang må ringe en medarbeider utenfor normal arbeidstid, sørger jeg for at dette kun skjer i hastesaker, og at teamet vet at jeg verdsetter tiden deres.
Jeg tar den daglige kontakten med teamet og de uformelle samtalene i pausene, for eksempel på vår felles kaffe- og te-runde, på største alvor, for å sikre at vi ikke mister teamets behov av syne.

Hva liker du best med å jobbe i Omnics?

Det jeg setter mest pris på ved å jobbe i Omnics, er ledelsens engasjement for medarbeidertilfredshet.
Ledelsen har et felles mål om at de negative erfaringene mange medarbeidere har hatt med tidligere arbeidsforhold, ikke skal gjenta seg, og de legger stor vekt på å skape et positivt arbeidsmiljø.
Dette innebærer blant annet å opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og fritid gjennom rettferdige arbeidstider, anerkjenne og verdsette medarbeiderne og arrangere morsomme aktiviteter som quiz og spill hver fredag, cricketkamper og andre utflukter.
Ved å be om regelmessige tilbakemeldinger gir de oss rom til å bidra aktivt og implementere ideer til forbedringer, noe som får alle til å føle seg som en verdifull del av Omnics-familien.
Alt i alt er det den støttende og inkluderende kulturen som gjør det veldig hyggelig å jobbe her.

Hvilke råd vil du gi til nyutdannede som planlegger å starte en karriere innen IT, eller som nettopp har begynt i sin første jobb?

Et viktig råd jeg vil gi, er å fokusere på kontinuerlig og selvstendig læring.
Ta initiativ til å utforske og lære ting på egen hånd.
Det hjelper virkelig å grave dypere og forstå «hvorfor» bak ting, ikke bare «hvordan».
Dessuten er praktisk erfaring uvurderlig – etter min mening lærer man mest gjennom praktisk arbeid.
En annen viktig faktor er entusiasme.
Hvis du virkelig brenner for det du gjør, vil det være lettere for deg å overvinne utfordringer og holde motivasjonen oppe.
Lidenskap utgjør en stor forskjell når ting blir tøffe.
Og ikke glem å være utholdende.
Alle veier vil by på hindringer, men nøkkelen er å fortsette og ikke gi opp.
Denne holdningen har hjulpet meg utrolig mye på veien.

Når du ser tilbake, hva er den viktigste lærdommen du har tilegnet deg i løpet av karrieren din?

I årenes løp har jeg vært vitne til mye kontorpolitikk og urettferdig behandling.
Det var nedslående å se talentfulle mennesker som ikke fikk de mulighetene de fortjente.
Det fikk meg til å innse hvor viktig det er å skape en rettferdig og ærlig arbeidsplass.
Jeg er veldig heldig som nå jobber i et selskap der alle deler denne tankegangen.
Vi har skapt et sted der folk virkelig brenner for arbeidet sitt og gjør det lille ekstra, rett og slett fordi det er viktig for dem.
I fremtiden håper jeg å se flere selskaper i landet vårt ta i bruk denne tilnærmingen.
Måten et selskap behandler sine ansatte på, former selskapets fremtid.
Hvis vi fokuserer på å behandle folk godt og sørge for at de trives, vil hele organisasjonen tjene på det.
Uansett hvor jeg befinner meg i karrieren, vil jeg alltid ha disse verdiene i bakhodet.

Hva inspirerer deg profesjonelt og personlig?
Hvem er en rollemodell i livet ditt?

For meg er min største rollemodell moren min.
Hun lærte meg at utholdenhet er nøkkelen – uansett hvor vanskelig ting blir, må du fortsette.
Jeg tror på ordtaket: «Fortiden dør aldri; den former seg selv basert på hvordan vi ser på den.»
Når vi ser på fortiden som en samling lærdommer, blir den til en rekke milepæler for fremtiden.
Dette perspektivet hjelper meg til å holde motivasjonen oppe og gå videre med mot, uansett omstendigheter. Takk, Visu, for at du deler din erfaring og ditt perspektiv med oss!
Vi er stolte av å samarbeide med deg, og vi er begeistret over det fremragende arbeidet ditt!